Innviinga i 1911

Av: Johannes Hedin

Søndag den 5/11: Denne er dagen, som Herren har gjort, la oss fryde og glede oss på den! Sal.118,24.

Nå har Gud besvaret vennenes bønner om et lokale å samles i. Og det er nå så ferdig at det kunne åpnes, et prektig lokale ble det.

Vennene fra Ålesund, Bergen og de omkring liggende steder kom sammen og en herlig dag gav Gud oss.

Form.møtet begynte kl.11, og salvet av Guds velsignelse leste br. Karlsen Nehemias 8,5-12. Og han sa til dem: "Gå hen, eter fete retter og drikker søte drikke, og sender gaver derav til dem, for hvem intet er beredt; ti dagen er vår Herre helliget, og sørger ikke, ti gleden i Herren er eders styrke: Og alt folket gikk hen for å ete og drikke og sende gaver og holde en stor gledes fest; ti de hadde forstået det ord, man hadde kunngjort for dem".

Ja, det er det som må til, at ordet blir forenet med troen i hjertet, da blir det gledes fest, halleluja. Ordsp.15,15.

Deretter ga Gud oss (Hedin) Heb.12,24, at vi var kommen til Jesus, mellommann for en ny pakt, og til oversprengningens blod, som taler bedre enn Abels, halleluja!

Når Jesus blir den første og Jesus blir den siste, da går det godt, for det er Han som er og som var og som kommer, den almektige.

Kl. 3 var det festlig sammenkomst, men idag er nok "Betel" (så kalles lokalet) forlite. Mange måtte gå igjen, da der ikke var plass og en del stod utenfor.

Gud ga br. Karlsen å lese Åpb.5,9-14: "Og de sang en ny sang og sier: verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt. "Og fremholdt at den nye sangen måtte læres her, for ellers læres den aldri i evighet.

Derpå talte br. Fosse til oss fra Luk.5,27-32 idet han holdt frem nødvendigheten av å forlate alt og følge Mesteren, så Gud ild kunne brenne i våre hjerter, og når den blir sterk, nytter det ikke brantmennene å slå vann på.

Br. Støve leste 1.Sam.17,45-47, da David gikk mot tvekjemperen Goliat.

Det er det ringe som Gud har utvalgt. Men Gud står de hofferdige imot. Dersom du våger å gå ut på Guds løfter, så er det Guds sak å innfri dem. David kunne ikke stole på Sauls klædning, kobberhjelm eller brynje, han satte sin lid til Herren hærskarenes Guds navn. Dersom David tapte ble Israel Filistrenes trelle, men om han vant ble Filistrene Israels trelle. Men David vant.

Men en dag stod der et større slag, det var mellom Jesus og mørkets fyrste, da han gikk i borgen for folket, og Jesus vant, halleluja: Så nå slipper vi å være syndens trelle.

Jeg kommer ihu en tungetale som ble uttalt for en tid siden, den lød så: "Gud selv kjente fallets dybde, derfor beredde Han selv en frelse, frelse høy som himmelen, dyp som evigheten, utstragt til hele skapningen." Ja det var Gud som beredte den.

Så kom kaffen, men det var vanskelig å komme rundt, da trengselen var stor. Mens kaffen ble sendt om leste vi telegrammet fra Nils Devold, Ålesund, med hilsen: 2. Tes.l ,11-12.

Etter bevertningen talte Edvar Pedersen, fra Ålesund: Åpb.3,18 og sa: Gud kalte på meg i Nordland, men jeg lukkede ikke helt opp for Ham. Jeg ble innskrevet i en bok og ble opptatt på prøve i forsamlingen, men ingen glede i sjelen. Jeg var ikke født påny. Men så kom Gud med sin Hellig Ånd og inntok meg. Det var i april for 4 år siden. Han satte meg inn i det land, som Han selv har omsorg for. 5.Mos.11,l0-12. Der klæder Han sine prester med frelse. Sal.132,13-16.

Deretter vitnet den ene etter an annen og Gud ga sitt nådesord vitnesbyrd, halleluja: Så vi fikk i sannhet kjenne som David sier: "Se,hvor godt og hvor liflig det er at brødre bor sammen! Det er som den gode olje på hovedet, der flyter ned på skjegget, Arons skjegg, der flyter ned på sømmen av hans klædebonn, som Hermons dugg, der flyter ned på Sions berg, ti der har Herren forordnet velsignelse, liv til evig tid". Sal.133.

Kl. 8 oppløstes møtet idet vi priste Gud for den gjennom salige dag.

Snart skal den store festdagen holdes, da vi skal samles med alle de hellige for aldri å skilles.

Alle de hellige i Kristus hilses fra eders i nåden hvilende

Johs. Hedin