Kvinnen fra Valdres
Sjå opptak frå møte 13. juni 2010 (svensk tale)
Et syn om fremtiden
Fra 1957-63 studerte jeg ved universitetet i Oxford. Etter hjemkomsten fikk jeg flere innbydelser fra Den norske kirke. I 1968 var min hustru (Aase) og jeg på en serie møter i Valdres. Etter gudstjenesten en søndag i Etnedal kirke, kom en eldre kvinne til meg. Hun så hun var 90 år, og hadde kommet reisende i drosje til møtet. Stedet hun kom fra vet jeg ikke, men hun fortalte at hun var fra Valdres. Hun ville samtale om et syn hun hadde hatt om fremtiden.
Den gamle kvinnen fortalte og jeg skrev ned synet. Da jeg kom hjem og leste igjennom det hun hadde sagt, stusset jeg. Alt var så utrolig og uvirkelig, at jeg først bestemte meg for ikke å offentliggjøre det, noe hun så gjerne ville. Jeg la det i en skuff, og glemte hendelsen. Men for åtte år siden, i 1993, gikk jeg gjennom papirer og utklipp jeg hadde samlet etter hvert. Da falt et gammelt ark ut av skuffen. Det var synet fra kvinnen i Valdres.
Nå stusset jeg igjen, men på en annen måte. Mye av det hun hadde fortalt, hadde merkelig nok gått i oppfyllelse. Jeg bestemte meg for å lese det opp i enkelte møter. Det var i forbindelse med emner om det profetiske ord og Jesu gjenkomst. Synet har vakt oppsikt. Det har blitt gjengitt i aviser, blader, tidsskrifter og traktater. Noen ganger ikke helt korrekt. Her blir det gjengitt som det ble nedtegnet. Og det blir delt inn i fire avsnitt eller bolker.
Det er likevel med et visst forbehold jeg offentliggjør synet. Det gjelder ikke minst i en bok som denne. Men etter flere henvendelser, har jeg bestemt meg for å imøtekomme anmodningen. Likevel må vi være klar over at syner av denne art, ikke kan bli sammenliknet med forutsigelser og åpenbarelser, som står omtalt i Den hellige skrift (5 Mos 18,22). De bibelske profetier er urokkelige: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri noensinne forgå» (Matt 24,35).
Når det gjelder profetiske budskap utenom Skriften, sier Paulus: «La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det» (1 Kor 14,29). Forutsigelser i tiden må derfor tåle å bli gått i sømmene og etterprøvet. Samtidig har Paulus på et annet sted bedt oss om å ikke ringeakte profetisk tale (1 Tess 5,20). Ellers bør vi merke oss en vesentlig sannhet: Vi mennesker har stor nysgjerrighet når det gjelder å se inn i fremtiden. Vi er ofte mer interessert i å få vite hva som skal skje heretter, enn å gjøre opp vår sak med Gud.
Synet
Den gamle kvinnen fortalte: — Det var som et kart ble rullet opp foran meg. Jeg så det med mine naturlige øyne. På kartet var alle verdensdeler nedtegnet. Jeg merket meg Europa, Skandinavia og Norge. Det jeg fikk se var foreteelser som gjaldt tiden før Jesus kommer igjen, og den tredje verdenskrig bryter ut.
I
Før Jesus kommer igjen og den tredje verdenskrig bryter ut, blir det avspenning. Det blir en lang fredsperiode mellom stormaktene. Folk kommer til å legge langsiktige planer. I vårt land blir det nedrustning, og vi blir igjen uforberedt som 9. april 1940. Den tredje verdenskrig begynner på en måte ingen har ventet, og fra et helt uventet hold.
II
Det blir et frafall uten sidestykke fra sann og ekte kristendom. Det blir stor lunkenhet blant de troende. De blir ikke lenger åpne og mottakelige for ransakende budskap. Folk vil ikke så gjerne høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. En ny slags forkynnelse overtar talestolene. Det er å søke lykke, fremgang og materiell velstand. En slags lykkeforkynnelse griper om seg. Kirkene begynner å stå tomme. Det samme skjer med bedehusene og vekkelseslokalene. De troende vil ikke etterfølge Jesus på den smale korsveien. Underholdning, kunst og kulturaktiviteteter overtar mer og mer plassen for vekkelse, nød, anger og botsmøter.
III
Det blir en moraloppløsning som vi ikke har opplevd tidligere. Folk lever som gifte uten å være gift (Den gang hadde vi ikke begrepet samboer. Så kvinnen uttrykte det på sin måte). Det blir stor urenhet før ekteskapet. Og det blir veldig utroskap i ekteskapet. Ja, selv i de kristne ekteskapene gjør utroskapen seg gjeldende, og de blir oppløst. Perverse synder begynner også å gripe om seg. Og de blir til og med godtatt i kristne kretser.
Tv-en kommer til å spille en stor rolle. Det blir mange tv-stasjoner (Dengang hadde vi ikke ordet kanaler, så den gamle kvinnen brukte ordet stasjoner, etter det som ble brukt om radio). Tv-en blir full av vold. Volden blir underholdning for menneskene på denne tiden. Og den volden som folk ser på tv, kommer til slutt til å prege byer og bygder. Det blir også vist intime samlivsscener. De mest intime forhold som tilhører ekteskapet kommer åpenlyst til å bli vist på tv (Da det ble sagt sa jeg at dette ikke var tillatt i offentlige sendinger. Vi hadde den gangen en varsomhetsplakat, som ikke tillot obscøne scener. Da sa hun med hevet røst: «Den kommer de ikke til å bry seg om, når tiden er inne.»)
IV
Folk fra fattige land strømmer til de rike landene. De kommer til Europa, til Skandinavia, og også til Norge. Det blir mange av dem. Og folk begynner å mislike dem, og de blir hårde imot dem (Da hun sa dette begynte hun å gråte). De blir mer og mer behandlet som jødene før krigen. Da er målet for våre synder fullt. Krigen bryter ut. Først som en liten konflikt, en ubetydelig konflikt. Men den slutter ikke. Den tiltar og brer seg. Til slutt utvikler det seg til en stor krig. Mot slutten av den store krigen blir fryktelige våpen tatt i bruk, bl.a. atomvåpen. Luft, jord og vann blir forgiftet og ødelagt. Folk fra de industrialiserte land, Amerika, Europa, Australia, Japan og andre liknende områder, må flykte. De kan ikke bo der lenger. De forsøker å komme til de fattigste land som har unngått det verste. Men de vil ikke være så villige til å ta imot oss, på samme måte som vi ikke var så villige til å ta imot dem.
Postscriptum
Gudsfrykt er et vern om landet. Et folk som frykter Herren, er gjenstand for velsignelse og beskyttelse (5 Mos 28,1-14). Forutsetningen er at det er forkynnere som uforfalsket står for Guds ord, og forkynner det Gud legger på deres hjerter. Her har ikke minst en eldre generasjon oppgaver i tiden. I vår bevegelse er vi takknemlige over å ha brødre som Morgan og Konrad Kornmo, Hans Svartdahl, Tom Erlandsen, Ole B. Jarlvang og David Østby, som uavlatelig påminner våre menigheter om å holde seg etter Guds ord. I et sitat fra Det gamle testamente står det: «Og Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste var i live, de som overlevde Josva, de som kjente til alle de gjerninger som Herren hadde gjort for Israel» (Josva 24,31).
Gud har vært god mot Skandinavia, og ikke minst mot Norge. Vi har en høyere levestandard enn de fleste. Evangeliets ord blir stadig forkynt til frelse og fornyelse. Og det blir presentert på forskjellige måter til det norske folk. Vi har to felleskristelige aviser som hver dag bringer det kristne budskap til nasjonen, Vårt Land i Oslo og Dagen i Bergen. I tillegg har vi fått en ukeavis som heter Norge Idag, som formidler vekkelsens vekkerrop til folket. La oss ta vare på våre privilegier, og la oss be for fremtiden. Bønn kan forandre verden. La oss ikke glemme det som skjedde med byen Ninive (Jonas 3,10).
Kjelde: Fra Reykjavik til Jerusalem av Emanuel Minos, side 150 - 155